juli 31, 2015


Mens Heidi-Anett jobber og sliter hjemme i Trondheim har jeg (Lena) dratt på ferie til det store utland. Den første delen av reisen ble tilbragt i Danmark fra hvor jeg skrev denne matdagboken:

1. Norwegian har en billig kveldsrute fra Trondheim til København. Det er ofte denne vi tar når vi skal til Danmark. Når vi ankommer Kastrup, pleier vi å kjøre med taxi fra flyplassen til vår venninne Sisses leilighet som ligger på Vesterbro. I år kjørte vi i en leiebil. En syvseter med plass til mine to sønner, min eldste sønns beste venn, kjæresten min, meg selv og Sisse som ventet på oss i sin tidligere omtalte leilighet. Vi var slitne, sultne og spente da vi parkerte utenfor Sisses dør. Vi lot bagasjen bli i bilen, løp opp trappene og veltet ned på stolene rundt spisebordet som holdt stabler av pizzaesker. Mitt reisefølge kunne fritt velge og vrake mellom pepperoni-, skinke-, aubergine- og artisjokkpizzaer. Mens jeg, som ikke tåler gluten, gikk på tokt i kjøleskapet og endte opp med flæskesteg som Sisses overbo hadde foræret henne tidligere samme dag. Denne skjærte jeg i tynne skiver som jeg stekte på pannen og danderte på en seng av økologisk salat og tomatbåter. Kjøleskapet huset også en flaske rosévin som vi innviet ferien med. Vi fikk ikke dessert, men trengte det strengt tatt heller ikke.

2. Neste morgen spratt jeg opp av sengen da vekkeuret ringte. Jeg hadde nemlig fått en ny stavblender som skulle sørge for sunne og velsmakende godsaker hver eneste morgen ferien igjennom. Den første jeg lagde ble en kremet sjokoldademilkshake bestående av frosne bananer, spinat, hemppulver, kakao og laktosefri melk. «Hvordan fikk du det til!!?», var en av de mange positive kommentarene fra ungene. Jeg kysset min nye stavblender i smug, og hvisket «vi to skal sammen gjøre sunnhet til en lek».
 
3. Kafémat interesserer meg sjeldent og lunsjen vi spiste på Gertruds i Odense har jeg allerede glemt. Men vel fremme i sommerhuset til Sisses foreldre på Jylland klokken syv om kvelden fikk vi hjemmelaget koldskål som er det tetteste du kan komme på de danske sommerferietradisjonene. Koldskålen består av forskjellige typer syrlige melkeprodukter blandet med sitron og vanilje. Noen ganger også med rå egg. Du spiser den med små, runde og søte kjeks kalt kammerjunkere. Eller du kan gjøre som Sisses foreldre gjorde, servere den kalde, syrlige suppen med sukkerstekte havregryn på toppen i et sprøtt og knasende lag. Koldskål er godt til frokost eller kveldsmat. Som et avkjølende mellommåltid i sommervarmen, eller som en mettende dessert etter en lett salatmiddag.

4. Dagene som fulgte på den vestjyske kyst ble uten unntak startet med en eller annen form for smoothie. Kokosmelk, friske bær, tahin, honning og uhørte mengder banan ble til de lekreste, fargerike drinks. At vi brukte tre pakker med sukkertøystripede papirsugerør på en uke sier vel sitt om hvor populære de næringsrike vitaminbombene har blitt i vår lille familie. (Dette er IKKE et sponset innlegg!)
 
5. I det nordiske matmagasinet Nords sommernummer, finnes en artikkel om grilling. I den griller den danske hipsterkokken Martin 'Guf' Rasmussen både redikker og jordbær. I år var planen at jeg skulle lære meg å mestre grillmatens mange utfordringer i sommerhuset til Sisses foreldres trygge rammer. Og med Gufs oppskrifter pakket pent ned i kofferten kunne jeg vel umulig komme galt avsted. Eller? Kjære svigerfar om du leser dette, jeg tar tilbake det jeg sa om at grilling er koselig. Du har rett i dine pessimistiske antagelser; grilling er stress. Og Martin, til deg har jeg bare én ting å si: Baconet faller av maiskolbene når det blir stekt. Og da ender det nede sammen grillkullene, noe som kan føre til brente fingertupper. Og kanskje er dette en barnslig reaksjon, men jeg har avbestilt bordet vi hadde booket på din nye matbodega. En grillpanne har jeg dog stadig lyst til å anskaffe meg. Så om vi anser denne episoden som en del av en lengre prosess, kan det fremdeles vise seg at din artikkel har vært meg til nytte.
 
6. Da jeg var liten elsket jeg is. Mövenpick med maple walnut var favoritten og jeg kunne spise litervis av både den og alle andre slags. Som voksen er mitt begjær fokusert mot andre kalde smaker (prosecco og espressomartini for eksempel). Men for mine egne unger er isen like obligatorisk under sommerferien som riskremen på juleaften. Jeg merker at jeg blir rausere når det er kvalitetsis de tigger om, og på gårdsbutikken ved siden av Sisses foreldres sommerhus fikk de oppfylt sine fantasier. Kulene var enorme og smakene orginale. Selv gikk jeg for lakrisis laget på naturlig lakrisrot, nypeis og kjærnemelkis med økologisk sitron. Jeg klarte kun å spise opp halvdelen av min gigantiske porsjon, men det ble ikke ansett som et uløselig problem.

7. De beste matopplevelsene er ikke alltid forhåndsbooket. Da vi falt over en frossen frittgående and på tilbud, ble vi simpelthen nødt til å slå til. Vi stekte den en kveld etter leggetid for å bruke kjøttet til å lage en rask Szechuan-middag dagen etter. Klokka var passert midnatt da vi inviterte guttene til pysjamasfest ved kjøkkenbenken. Behøver jeg å si annet enn at det ikke ble sagt så mye som et ord før de nøye utvalgte stykkene var fortært? And med et hint av appelsin må være min absolutte yndlingsmat, og dessuten grunnen til at min plan om å gå tilbake til å være vegetarianer til tider er utfordrende.
 
8. Kveldene i sommerhuset, guttenes latter boblene ut fra tv-loftet, calvados i kjøkkenglass, Weekendavis-bilag sendt på rundgang. At Knut gikk ut på terrassen for å røyke en sigar og kom tilbake luktende av hav og lange dager. Dette vet jeg at jeg kommer til å tenke på når himmelen igjen blir mørk og luften kald.
 
9. Nest etter min egen matglade mor er det Camilla Plum som står for min kulinariske oppdragelse. Gjennom hennes kokebøker lærte jeg som ung å lage en rekke av mer eller mindre gammeldagse og klassiske danskfranske desserter. Den mest svulstige og festlige av dem alle er hoffdessert, som vi kun lager til spesielle anledninger. Vi har lagd utallige versjoner av den og de har alle vært litt forskjellige fra hverandre. Etter en dag tilbragt blandt Vesterhavets bølger på en blåsende, billedskjønn strand lagde vi den beste utgaven hittil: Seig nøttemarengs, vaniljeis, pisket kremfløte, bringebær med lønnesirup, syrlig rabarbrakompott, friske jordbær og smeltet sjokolade lagt lag på lag i porsjonskåler og spist i fullstendig stillhet.

10. Etter en hel uke sammen i det vesle huset med strådekket tak og kjempestore vinduer ut mot klittene, kjørte vi tilbake mot København. På veien skulle min yngste sønn slippes av i Odense hos sin far, som han pleier å tilbringe et par uker sammen med hver sommer. Da vi passerte Vejle stoppet vi hos Sisses foreldre for å avlevere nøkler, og ble møtt med et dekket bord. Jeg elsker å spise hos danske familier. De kaller lunsj for frokost og disker opp med frikadeller, sild, egg, postei, ostefat og selvfølgelig stabler med rugbrød, øl og snaps. Men det skal jeg ikke fortelle om denne gangen. På vei videre fra Odense etter vi hadde tatt farvel med Evald opplevde vi nemlig noe helt utenom det vanlige, som skal få resten av spalteplassen min og dermed bli avslutningen på matdagboka. Tilbake til fortellingen tok vi altså en omvei og kjørte innom min venninne Jannie, som bor ute på landet i to brakker satt sammen og ombygd til et koselig lite hus. Jeg har alltid kjent Jannie som en som liker å grave i jorden, så at hun og kjæresten Martin har valgt å leve et alternativt liv i enden av en humpete landevei, føles helt naturlig og utrolig fint. Jannie og Martin dyrker masse mat. Ikke bare har de et kjempestort drivhus med aubergine, tomat, agurk, meloner (og sikkert et par andre ting som jeg har glemt), de har har også en kjøkkenhage som går over flere nivåer. Jorden, som de leier av noen de kjenner, pleide å bli passet av en enslig, eldre  herremann. Da han for nylig døde kom Jannie og Martin den etterhvert ganske så overgrodde gården til unsetning, og til høsten kommer det til å bo både får og høns i den gamle mannens hus som faktisk ikke er i god nok stand til å huse det drevne øko-paret. En stiller seg selv masse spørsmål når en blir presentert for en dagligdag så ulik det en selv kjenner, og vi kjørte derfra inspirerte og lette i sjelen. Tilbake stod Jannie og Martin i sine høye, grønne gummistøvler og vinket. Hele resten av veien til hovedstaden spiste vi kirsebær fra en diger pose som vi fikk med oss fra den ville hagen. Og kirsebærsteinene, de spyttet vi ut av bilvinduet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar